| Nyhetsmedium | Totalt antall saker |
|---|---|
| aftenposten.no | 18 |
| aftenbladet.no | 15 |
| forskning.no | 14 |
| nrk.no | 10 |
| vg.no | 6 |
| dagbladet.no | 5 |
| nettavisen.no | 4 |
| dn.no | 3 |
| bt.no | 2 |
| fvn.no | 2 |
| tv2.no | 1 |
| abcnyheter.no | 1 |
| dagensmedisin.no | 1 |
| adresseavisen.no | 0 |
| e24.no | 0 |
| dagsavisen.no | 0 |
| klassekampen.no | 0 |
Åtti nyhetssaker om mobilstråling i Norge de siste 10 årene (2015-2024). Sakene er identifisert i et søk i 17 norske nyhetsmediers nettaviser.
Ikke alle nyhetsartiklene som er identifisert handler primært om mobilstråling, og det finnes flere saker om mobilstråling i perioden enn de som kom med her.
Alle de identifiserte artiklene er tilgjengelig for alle til selv å inspisere og bedømme relevansen. Se hovedtabellen.
Enkelte av de identifiserte sakene handler ikke primært om mobilstråling, eller burde ikke vært telt med av andre grunner.
I begrepet «nyhetssaker» inngår her også kronikker, debattartikler og andre sider på nyhetsmedienes nettadresse som søkemotorer har indeksert.
Søket som har blitt utført er maskinelt.
Alle saker som har kommet med har kommet med fordi søkemotoren som har blitt benyttet har indeksert nettsiden med søkeordet «mobilstråling».
Selv om enkelte saker som har kommet med ikke burde vært med, er antagelig hovedtendensen at flere relevante saker om mobilstråling som burde kommet med, ikke er identifisert fordi søkemetoden er enkel.
Det kan også være at «pluss»-saker bak betalingsmur, kan være dårligere indeksert av søkemotoren (Google), selv om det i datamaterialet også kom med saker som ligger bak betalingsmur.
Summen av disse to effektene kan antas å være at antall nyhetsartikler om «mobilstråling» er underestimert i denne oversikten.
Et metodeproblem som ble synlig, var at datofilteret til søkemotoren som ble benyttet var uforutsigbar. Dette viste et manuelt kontrollsøk (via en nettleser) som med datofilteret for domenet klassekampen.no («mobilstråling site:klassekampen.no») ga 0 resultater returnert. Men uten datofilteret fikk man noen treff som ved nærmere ettersyn var innenfor perioden. Ergo er statistikken for Klassekampen med 0 nyhetsartikler for lav og feil. (Det er likevel det tallet som er brukt her.)
Motsatt viste et kontrollsøk for Stavanger Aftenblad («mobilstråling site:aftenbladet.no») at det maskinelle søket via API (og med datofilter) ga flere treff enn et manuelt søk i nettleseren (også med datofilteret). Maskinelt søk ga 14 resultater hvorav 4 ikke vistes i et manuelt Google-søk).
Dermed kan antallet identifiserte studier i datamaterialet være bedre for noen medier (som Stavanger Aftenblad) enn manuelle søk i nettleseren. For andre nyhetsmedier (som Klassekampen) kan antallet være for lavt.
Det kan være tidkrevende å skulle finne en løsninger på alle metodeproblemen. Derfor presenteres og kommenteres de data som metoden returnerte, og leseren får ha svakhetene med metoden i bakhodet når de leser artikkelen.
Se også metodebeskrivelse i vedlegget.
Her får du:
En metode og oppskrift for hvordan man kan sammenstille mediedata om mobilstråling. (Metoden kan også benyttes på andre tema.)
Jeg gir et par raske fortolkninger av enkel beskrivende statistikk av datamaterialet på 82 artikler. Vi ser på utviklingen i antall saker over tid, og per nyhetsmedium.
Til slutt finner du lenker til alle nyhetssakene, sammen med et kort utdrag fra hver artikkel.
Dette mini-prosjektet er inspirert av en lignende kartlegging av Joel M. Moskowitz fra USA (22. september 2025).
Bakgrunn: Amerikanske TV-nyheter om helsefarer forbundet med stråling
Jeg har laget denne artikkelen etter inspirasjon fra en bloggpost av Joel M. Moskowitz, som til daglig er direktør ved et forskningssenter på University of California, Berkeley’s School of Public Health.
Han har på sin blogg saferemr.com sett nærmere på nyhetssaker om helsefarer forbundet med stråling i USA.
På bloggen hans ligger dette innlegget, datert 22. September 2025:
Går man inn på Moskowitz’ artikkelen vil man også se alle nyhetssakene fra USA som Moskowitz har identifisert.
Moskowitz presenterer i innlegget også enkel statistikk på amerikanske TV-mediers nyhetsdekning av helserisikoer forbundet med stråling fra trådløse enheter. Han har altså sett på trådløse enheter generelt, og ikke bare mobiltelefoner. Han finner da at mer enn 300 relevante nyhetssaker har blitt sendt på amerikanske TV-kanaler siden 2014, og at halvparten handler om mobilbruk.
En tredjedel av nyhetssakene omhandlet nærhet til basestasjoner for mobilteknologi, og innenfor det temaet var det særlig mange saker om sendere nær eller på skoler.
Det som også kan være interessant å dra ut av et slikt datamateriale er hvorvidt det er enkelte nyhetsmedier som dekker temaet sjeldnere eller oftere. Moskowitz lister opp dekningen for ulike amerikanske TV-kanaler.
Jeg ønsket å se om lignende data er enkelt tilgjengelig for Norge.
Nytten av medie-data?
Utover enkel statistikk på antall nyhetssaker, kan medie-data gjøres til gjenstand for dypere analyser. For eksempel kan man studere hvordan saker vinkles, hvilket språk og tone som brukes, og om det er skjevheter i dekningen. Mulighetene er mange.
Særlig interessant kan det være å knytte nyhetsdata opp mot andre data, for eksempel data på selve forskningslitteraturen. Hvor godt passer egentlig nyhetsdekningen med den faktiske forskningslitteraturen? De fleste forventer at nyhetsdekningen er objektiv og representativ, og at nyhetsmediene over tid ikke selektivt dekker saker som støtter bestemte syn eller interesser.
En utfordring kan ofte være å bedømme hvor gode data man besitter. Det vil også gjelde slike mediedata.
Målet har først og fremst vært å se om det kan finnes en enkel måte å oppdrive ligenende data over nyhetssaker om helse og ikke-ioniserende stråling fra norske nyhetsmedier, som de data Moskowitz har presentert fra USA.
Vi kan kalle dette en konseptskisse. Kanskje kan det være et første skritt som kan inspirere andre til å ta temaet eller metoden et ytterligere skritt videre.
Metoden
Detaljer om metoden finnes i vedlegget
En mer detaljert beskrivelse av metoden og tilhørende kode, som sammen sikrer at andre skal kunne reprodusere analysene, finnes i vedlegget.
Moskowitz bloggpost ga ingen beskrivelse av metoden som kunne gjenskapes, så min fremgangsmåte kan skille seg fra hans.
Det som helt klart skiller metodene er at han har ønsket å fange opp TV-saker, mens jeg ser på nettavisers nyhetsdekning.
Jeg antar Moskowitz har kartlagt kun TV-saker for å begrense seg. En kartlegging av alle nettavisers nyhetssaker i et stort land som USA kan fort bli omfattende, men i et lite land som Norge er det enklere.
Jeg har også kun gjort et begrenset søk. Jeg har kun søkt etter nyhetsartikler om «mobilstråling», og kun de siste 10 årene, og som har publisert på de største nyhetsmediene i Norge sine nettsider.
Søkeordet jeg brukte var bare «mobilstråling».
Man kan anta at saker om «mobilstråling» oftest vil handle om mulige helsefarer forbundet med mobilstråling. (Søket kan ha høy «spesifisitet», som betyr at man neppe fanger opp artikler som handler om noe annet enn temaet man egentlig er interessert i.)
På den andre siden, når jeg har valgt å bruke kun søketermen «mobilstråling» kan metoden gå glipp av flere aktuelle artikler om mulige helsefarer forbundet med trådsløs teknologi eller radiofrekvent stråling mer generelt. Saker om for eksempel stråling fra smartmålere, trådløse nettverk eller bare om biologiske effekter av radiofrekvent stråling generelt, kan ha blitt forfattet uten bruk av begrepet «mobilstråling» i artiklene. Saker om mobilstråling kan også ha blitt skrevet med synonymer som «mobiler og stråling», «elektromagnetiske felter fra mobiltelefoner» og lignende, men slike saker kan altså potensielt ha glippet fra datamaterialet siden søket ikke tar hensyn til synonymene. (Søket kan ha mindre optimal «sensitivitet», som betyr at man ikke klarer å fange opp alle aktuelle artikler.)
Jeg søker i forholdsvis mange nyhetsmedier. De følgende sytten nyhetsmedier ble søkt.
Landsdekkende nyhetsmedier:
- vg.no
- nrk.no
- aftenposten.no
- dagbladet.no
- tv2.no
- nettavisen.no
- dn.no (Dagens Næringsliv)
- e24.no
- abcnyheter.no
- dagsavisen.no
- klassekampen.no
- forskning.no
- dagensmedisin.no
Regionale nyhetsmedier:
- adresseavisen.no
- bt.no (Bergens Tidende)
- aftenbladet.no
- fvn.no (Fædrelandsvennen)
Utvalget av nyhetsmedier kunne sikkert vært forbedret. Jeg har ikke tatt meg bryet med å raffinere listen for å imøtekomme alle mulige forbehold.
Oversikter over nyhetsmedier i Norge
Et par sentrale oversikter over norske nyhetsmedier er Medietilsynets mediedatabase og «medietall» via Mediebedriftenes Landsforening, samt Store norske leksikons artikkel om «nyhetsmedier i Norge»,
Søkene er utført maskinelt.
Søkene tilsvarer manuelle søk i Google med «mobilstråling site:nrk.no», for nrk.no og likeledes for andre nyhetsmedier enn nrk.no, samtidig som man bruker Google’s filtreringsknapp for å filtrere resultatene til kun å omhandle tidsperioden 1.1.2015 til 31.12.2024.
Forsøker du å gjenskape søkene i nettleseren, skal du i kunne sjekke resultatene du får opp mot de jeg har fått. (Som nevnt i advarselen i toppen av artikkelen, vil noen avvik helt sikkert kunne observeres, antageligvis fordi Google’s API som er benyttet, håndterer datofilteret noe ulikt sammenlignet med manuelle søk i nettleseren.)
Skulle du ønsket jeg hadde utført et litt annerledes søk?
Gi gjerne tilbakemelding på metoden.
Tips meg gjerne med en konkret alternativ søkestreng.
Enkelte vil kunne komme til å påpeke at deres foretrukne nettavis eller medier fra deres region er utelatt. Et sted måtte jeg sette strek. “Klager” er likevel velkomne.
Jeg kan i prinsippet også ta ut tilsvarende data for andre land, som Sverige eller Danmark. Hvis noen kan stå for en søkestreng og liste over nettaviser, vil det gjøre det enklere.
Å utføre nye søk med med modifikasjoner kan nok gjøres raskt. Noen begrensninger kan finnes, men det skader ikke å spørre meg.
Resultater
Her er det jeg fant.
Resultater 1: Statistikk
Totalt antall artikler
Totalt ble 82 nyhetsartikler identifsert over 10 år. Det gir i snitt 8 per år for alle de største nyhetsmediene sett under ett.
Jeg har andre steder forklart at antallet antagelig er underestimert, på grunn av metoden. Men det tatt i betrakning – si at vi dobler dette antallet som et mer realistisk anslag på totalt antall arikler – er da et par hundre oppslag i de store norske nyhetsmediene om mobilstråling over 10 år mye eller lite?
Til å vurdere antallet, må man for det første huske at sakene vi omtaler ikke er forsider, men kan være små og lite synlige saker, til og med bare notiser.
Sakene jeg har identifisert er heller ikke alle journalistisk håndverk. Mange av nyhetssakene er debattinnlegg fra befolkningen.
I tillegg må man ta i betraktning at flere saker kommer i klynger og er følgesaker, eller debattartikler med motsvar.
Som et grovt anslag vil jeg si at tallene tyder på at de største nyhetsmediene i Norge sett under ett, dekker temaet «mobilstråling» cirka én gang i måneden.
Om dette er for lavt, passelig eller for høyt, kan man ha ulike meninger om.
For en mer objektiv vurdering hadde det vært interessant å se antallet i forhold til dekningen av andre sammenlignbare temaer. Man kunne brukt den samme metoden, med andre søketermer, og dermed fått et sammenligningsgrunnlag.
Det skal vi imidlertid ikke gjøre her.
Så la oss la spørsmålet om nyhetsdekningen er høy eller lav henge litt, mens vi ser på antall artikler per år og per nettavis.
Nyhetsdekningen de ulike årene
Figuren under viser antall artikler per år, samlet for alle de søkte nettavisene.
Hvis man stoler på at datagrunnlaget er rimelig representativt for dekningen av temaet over tid og på tvers av nettavisene, kan man forsøke å trekke noen observasjoner og fortolkninger ut av hvordan sakene fordeler seg over tid.
Om nyhetsdekningen de ulike årene, observerer jeg følgende:
Det har vært lav dekning av nyhetssaker om mobilstråling de siste tre årene.
Året 2016 skiller seg ut som et år med ekstra mange saker, sammen med 2019.
At 2016 og 2019 er de to årene med flest saker, kan ha sammenheng med at tidspunktene for når man bygde ut kommunikasjonbåndene 4G+ og 5G.
For året 2019 handler mange saker nemlig om 5G. Det kan du se selv ved å søke etter «5G» i hovedtabellen).
For toppåret 2016 er det mindre tydelig i datamaterialet hvorfor det var så mange saker i mediene da. Det følger riktignok av materialet at «smarte byer» og økning av mobildekningen ble debattert i et par saker. Det hører til at 2016 var et år med høy oppgraderingstakt av basestasjoner/mobilantenner til 4G+.
Antall artikler per nyhetsmedium per år
Ser vi på antall artikler per år, fordelt på de tretten nettavisene som vi fikk treff på «mobilstråling» i, er det naturlig nok ulikheter i dekningen av temaet.
I denne figuren står kun følgende står ut for meg:
Stavanger Aftenblad ser ut til å ha dominert toppåret 2016, sammen med Forskning.no.
Aftenposten, som topper listen med flest saker om temaet alle år sett under ett (se tabellen under), hadde en konsentrasjon av artikler i perioden omkring 2018-2021, mens det var stille før 2018 og etter 2021.
Det generelle bildet synes å være at nyhetsartiklene er spredt tynt utover på nyhetsmediene og over tid.
Topp- og bunnlisten blant nyhetsmediene
Det mest nyttige er kanskje å se hvordan antall artikler fordeler seg på nyhetsmediene, samlet for hele perioden. Det fremkommer under, i en sortert tabell som også inkluderer de nyhetsmediene man ikke fikk noen treff for.
I tabellen som viser antall saker per medium, observerer jeg følgende:
- Nyhetsmediene med flest saker i 10-års-perioden er Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Forskning.no.
Går man inn på enkeltsakene fra Aftenposten (se alle data i bunnen) ser man også at flere innlegg er av Nina Kristiansen. I perioden 2007 til 2022 var hun redaktør i Forskning.no. Nina Kristiansen/Forskning.no fremstår dermed som en dominerende aktør i saker om mobilstråling de siste 10 årene.
NRK er midt på treet og med jevn dekning over tid.
VG, Dagbladet og Nettavisen som er brede aviser med stor rekkevidde, har et forsiktig antall artikler sammenlignet med mediene i toppen av tabellen. VG, som regnes det nyhetsmediet med størst rekkevidde i Norge, har ingen saker de siste fem årene i dette datamaterialet.
Nyhetsmedier med inntekter fra mobiltelefoni-industrien
Når det gjelder de private og kommersielle nyhetsmediene med få saker, er det tillatt å undres om økonomiske interessekonflikter spiller inn på deres dekning av temaet mobilstråling. Det kan eksemplifiseres ved å se litt nærmere på TV 2.
TV 2 er et stort nyhetsmedium, med både TV-kanaler og en nettavis, begge tilgjengelig på domenet tv2.no som ble søkt. Men TV 2 har kun én sak på ti år i dette datamaterialet. Det er langt færre enn de andre mest sammenlignbare mediene.
Det er ikke så oppsiktsvekkende at dagensmedisin.no, adresseavisen.no, e24.no, dagsavisen.no eller klassekampen.no, som har litt smalere målgrupper, har lav dekning av temaet. Men TV 2 er jo et bredt folkemedium.
Tv 2 konkurrerer særlig med NRK om å dekke nyheter i Norge. Hvis nrk.no hadde hatt ti ganger så mange nettsaker som tv2.no i sum for alle nyhetssaker de produserer uansett tema, så kunne det forklare hvorfor TV 2 i det identifiserte datamaterialet over saker om «mobilstråling» også hadde kun en tiendedel så mange publiserte saker som NRK. Dekningen kunne være lik, relativt sett.
Man må ha det som forbehold, at en slik mekansime kan være med på å forklare forskjellen.
Men tall fra medietall.no (lest 5. oktober 2025) viser at TV 2 og NRK har nærmere 6 og 9 millioner sidevisninger hver per dag, og for TV 2 er da «TV 2 Nyhetene app-trafikk og TV 2 Play app-trafikk […] ikke inkludert». De tallene forteller ikke meg at TV 2s lavere antall nyhetsaker om «mobilstråling» forklares av ulik publikasjonstakt totalt for TV2, sammenlignet med for eksempel NRK. Både nrk.no og tv2.no sine underdomener for TV-sendinger (tv.nrk.no og play.tv2.no) er indeksert i Google’s database, som vi har benyttet i søket.
Det vi kan spekulere i, er at mens NRK på sin side er statlig, ikke-kommersiell og finansiert over skatteseddelen, er TV 2 privat og kommersiell.
Med et ytterligere forbehold om at det kan være svakheter i datagrunnlaget, og at enkelte også vil kunne hevde at forskjellen mellom 1 og 10 saker egentlig ikke er særlig stor hvis man legger til grunn at en rekke tilfeldige faktorer kan være med å avgjøre hvor mange nyhetssaker et medium publisererer, kan vi likevel tilltate oss å spørre:
Hvilke økonomiske interessekonflikter kan kommersielle nyhetsmedier ha i saker om mobilstråling?
Til å svare på det, kan vi se på en pressemelding av Telia fra juli 2025, om en samarbeidsavtale som ble landet mellom TV2 og mobiloperatøren Telia. (Pressemeldingen er ikke identifisert som en del av datamaterialet.) Artikkelen leste at «Telia og TV 2 er enige om en ny langsiktig samarbeidsavtale for TV 2s kanaler og innhold.».
Telia uttalte at de var fornøyde.
– Vi er fornøyd med å ha landet en ny og langsiktig avtale med TV 2, og vi er glade for at vi kan fortsette å gi våre kunder markedets bredeste TV-tilbud på Telia Play, sier Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge.
Også TV 2, ved sjefredaktør og administrerende direktør, Olav T. Sandnes, var fornøyde:
– Det er kostbart å produsere norsk kvalitetsinnhold, og det har aldri vært vanskeligere å finansiere journalistikken. TV 2s konkurrenter er først og fremst de globale tek-gigantene og sosiale medie-plattformene. Med Telia som langsiktig samarbeidspartner på laget står vi styrket i kampen for å løfte frem norsk innhold, sport og samfunnsviktig journalistikk.
Telia er én av de tre nettverksleverandørene for mobil kommunikasjon man har i Norge. Det vil si at de eier antenner som mobilkommunikasjonen går gjennom. Uansett hvilket mobilabonnement du måtte ha, så sendes dine mobilsignaler gjennom enten Telenor, Ice eller Telias sender-nettverk.
Telia er hovedsaklig en mobiloperatør og nettverktilbyder. Men som man forstår – Telia er også inne i TV-markedet.
Litt tidligere, i mars 2025, kunne man lese at avtalen mellom TV 2 og Telia ikke hadde kommet i mål, og Telia måtte beklage til sine kunder at TV 2s innhold ikke ville bli tilgjengelig for dem.
Det er klart av dette, at denne typer forhandlinger er krevende. I følge den siste pressemeldingen sikret avtalen «nærmere én million norske TV-seere tilgang til hele innholdsuniverset til TV 2». Dette er kunder TV 2 er helt avhengige av å lande en avtale for, og det ville neppe gjort det enklere for TV 2 om de publiserte nyhetssaker som kunne antyde helsefarer forbundet med mobilstråling og potensielt være en trussel for Telias inntektsstrøm, siden Telia også lever av at folk opprettholder eller øker sitt forbruk av telefoni- og datatrafikk over mobilnettet.
Denne type komplekse relasjoner mellom nyhetsmedier og telekomoperatører, er ikke helt nytt, men kan ha blitt mer uttalt de siste årene gjennom nye eierstrukturer og endrede forbruksmønstre i medie-markedene.
Telekommarkedet har også hatt en enorm vekst totalt siden mobiltelefonen ble tilgjengelig for forburkerne på 1990-tallet, og bransjen som helhet utgjør i følge enkelte estimater minst 1 prosent av hele verdens verdiskapning (ulike estimater finnes). Telekombransjens økonomiske interesser utgjør i dag en enormt stor kraft.
I tillegg til samarbeidsavtaler, mottar privateide nyhetsmedier reklameinntekter fra mobiltelefoni- og telekom-bransjen. Dette vises også i en av artiklene som kom med i søket, fra VG. Den er nemlig ikke en ekte nyhetssak, men en artikkel som er betalt av Telia – en såkalt «annonseartikkel». Like fullt er dette en artikkel publisert på domenet vg.no. Artikkel ser slik ut:
Resultater 2: Spesielle nyhetssaker
Også interessant, utover å se på statistikken, kan det være å ta en nærmere titt på enkeltsakene.
Man kan slik oppdage nyhetssaker man har gått glipp av. Det gjorde jeg. Enkelte ting kan være kuriositeter. Jeg leste for eksempel aldri den saken fra Nettavisen om at «Kahoot-sjefen [hadde] kjøpt «en av Norges sikreste boliger» for 38 millioner kroner». I huset viste det seg at
[…] alle soverommene var malt med karbonmaling for å hindre mobilstråling, samt at sengetøyet var jordet.
Det er interessant å legge merke til at enkelte rikinger, som attpåtil er opptatt av sikkerhet, har valgt å skjerme soverommene fra radiofrekvent stråling.
Men andre nyhetssaker er potensielt sett viktigere og mer relevante for temaet «mobilstråling» enn boligen til Kahoot-sjefen.
Det som kanskje burde vært en større nyhetssak, om at stråling kan være en årsak til reduksjonen av insektsbestanden man ser globalt, ble i 2020 bortgjemt som en liten notis på NRKs nettsider.
Meldingen leste at
[m]obiltelefon-stråling kan ha bidratt i reduksjon av insektbestanden i Europa, ifølge en ny tysk metastudie fra naturvernforbundet NABU.
Det virker da ganske betydningsfult, all den tid forskere leter etter årsaken(e) til insektsnedgangen i verden.
Funnene er dessuten fra en metastudie, som vil si at det ikke var en enkeltstudie, men en rapport hvor man forsøker identifisere og gjøre en samlet vurdering av alle relevante studier som finnes. Det var da hele 72 av 83 studier som fant negative effekter.
Likevel stod det ikke skrevet mer i den lille notisen som er vist i bildet under.
Utover dette er det sikkert flere andre enkeltsaker man kunne kommentert. Dette var bare to jeg la merke til raskt uten å ha gått gjennom alle nyhetsartiklene.
Alle data: Se nyhetssakene selv
Tabellen under inneholder alle nyhetsartiklene jeg identifiserte om «mobilstråling» de siste 10 årene (2015-2024), i 13 ulike nyhetsmedier av 17 søkte.
Tabellen inneholder de 82 atiklene innen perioden (2015-2024) som er inkludert i statistikken, pluss ytterligere 8 artikler som kom med i søket men var utenfor perioden eller temasider, ikke enkeltartikler om mobilstråling - til sammen 90 artikler/sider.
Tabellen er interaktiv og gir mulighet til å studere «rådataene» nærmere.
Man kan sortere ved å klikke på kolonnene. Man kan også selektere et utvalg av artikler ved å bruke en søkefunksjonen.
Skriv for eksempel i søkefeltet «insekt», «kreft», «5G» eller «el-overfølsom». for å få alle artikler om de temaene.
Eller skriv «nrk.no» for å få kun nyhetsakene fra NRK.
Skjul tabellen med alle nyhetssakene
Avslutning: Er redaktørstyrte mediers dekning relevant i dagens medie-landskap?
Vi har i denne artikkelen sett på nyhetsdekningen av «mobilstråling» i redaktørstyrte medier. Da bør vi samtidig ha i mente dagens tendenser til at tradisjonelle medier seiler akterut i oppslutningen, mens sosiale medier blir mer benyttet.
Det betyr likevel ikke at de redaktørstyrte medienes avtrykk i samfunnets kollektive bevissthet har krympet proposjonalt med den lavere oppslutningen, for som Medietilsynet rapporterte 6. mai 2025, blir nyhetssakene som blir dekket av tradisjonelle medier fremdeles lagt merke til.
Les: “Ny rapport fra Medietilsynet: Mange får med seg nyheter, men færre er på tradisjonelle plattformer”.
Tema som blir lite dekket av redaktørstyrte medier, kan derfor også få et svakere avtrykk. Men ikke nødvendigvis. Tema som blir lite dekket av redaktørstyrte medier kan i stedet ha blitt dekket på andre måter. Temaene kan få oppmerksomhet via uavhengige journalister, påvirkere eller poster generelt i sosiale medier.
Annen type dekning av temaet, har vi ikke studert i gjennomgangen jeg nå har gjort som kun gjelder de tradisjonelle nyhetsmedienes dekning.
Men «underdekning» av saker bør nyhetsmediene være oppmerksomme på. Hvilke tema underdekker de, og hvordan kan underdekning påvirke tillitten mediene har i befolkningen? Hvis befolkningen ser at mobilstråling ikke dekkes av de tradisjonelle medier, samtidig som de har en opplevelse av at temaet burde vært dekket bedre, basert på informasjonen de får fra andre kilder, kan dekningen fra de tradisjonelle mediene oppleves som skjev, og forringe tillitten til de tradisjonelle mediene.
Statistikken vi har sett på her, her ikke alene egnet til å svarer på om nyhetsdekningen faktisk er for lav – eller for høy, akkurat passe eller skjev i fremstillingen. Til å bedømme om dekningen er for høy eller lav, må man supplere med andre analyser eller kunnskap. Selv tror jeg at mobilstråling, og radiofrekvent stråling generelt, skulle hatt større dekning i nyhetsmediene. Dette synet baserer seg på hvordan jeg ser at forskningslandskapet har beveget seg under tiden jeg fulgt temaet (over ti år).
De siste årene har det kommet flere viktige studier, også med oppsiktsvekkende funn som nyhetsmediene ellers elsker. Jeg har ikke sett disse studiene dekket i norske medier. Det kan gjelde (raskt etter hukommelsen):
Studier på mekanismer som frie radikaler/cellestress (Mevissen and Schürmann 2021).
En studie som kobler bruk av de populære trådløse bluetooth headset med knuter i skjoldbruskkjertelen (Zhou et al. 2024) som noen ganger kan være forbundet med kreft, samtidig som skjoldbruskkjertelkreft i dag er av de kreftformene som øker mest uavhengig av alder (Cancer Registry of Norway. Norwegian Institute of Public Health. 2025).
Epidemiologiske oversiktsstudier om mulige effekter som har blitt observert av å bo nær basetasjoner (antenner) (Balmori 2022) sammen med en tilsvarende enkeltstudie som nylig fant endringer i arvestoffet med kromosomforandringer (chromosomal aberations) blant de som bodde nær mobilantenner og hadde høyere eksponering for strålingen fra dem (Gulati et al. 2024).
En større studie som så på sammenhengen mellom mobilbruk og 25 kreftformer og fant særlig interessante assosiasjoner med dose-respons-sammenhenger for hudkreft og prostatakreft (Zhang et al. 2024).
En stor studie som fant at risikoen får å få bli diagnostitert med høyt blodtrykk økte med høyere bruk av mobilen til telefonsamtaler (Ye et al. 2023).
En studie som med en ny metode og bruk av ultralydteknologi, viste tydelig belegg for sammenklumping av røde blodceller i mennesker kort tid etter eksponering for lave nivåer av radiofrekvent stråling (Brown and Biebrich 2025).
Av plasshensyn kan jeg ikke gå nærmere inn på denne forskningen og diskutere den her. Det jeg kan gi, er noen generelle råd til journalister som selv ønsker å vurdere om nyhetsdekningen er på et nivå den bør være. Det vil si hva journalister kan gjøre for å se om det finnes eller ikke finnes journalistiske spørsmål å stille til temaet «mobilstråling».
Råd til journalister
Her er noen kompakte råd til journalister, eller andre, som ønsker sette seg inn i temaet «mobilstråling».
Særlig hvis man har begrenset med tid, vil jeg anbefale er å finne et par pålitelige internasjonale medier å følge, som dekker temaet og ikke har interessekonflikter.
Microwave News er et slikt medium. Med base i USA, har Microwave News med redaktør Louis Slesin dekket temaet kontinuerlig siden 1981. I den grad publiseringstakten i Microwave News skulle avta, kan man også følge med på nyhetsbrevet ElektrosmogReport av Diagnose:Funk, en medlemsfinansiert organisasjon med base i Tyskland og Sveits. Nyhetsbrevet har blitt publisert på tysk siden 1995, og i engelsk oversettelse siden 2025.
Man kan også kontakte forskere. Størst forskningsaktivet finner man i andre land enn Norge.
Om man foretrekker å kontakte norske forskere, kan en enkel måte å finne aktuelle informanter være å bruke et strukturert søk i PubMed. Man kan bruke «Norway» i adressefeltet, sammen med for eksempel «electromangetic fields» som MeSH-term, slik: «“Norway”[Affiliation] AND “electromagnetic fields”[mesh]».
Her er resultatene jeg fikk fra det søket (5. oktober 2025):
![Bilde: Søkeresultat i PubMed for søkestrengen «“Norway”[Affiliation] AND “electromagnetic fields”[mesh]» utført 5. oktober 2025, sortert på dato.](https://madsrohde.com/posts/no/news-media-data/bilde5.PNG)
Den fulle forskningslitteraturen er lettest tilgjengelig i databasen EMF-Portal, som snart teller 50 000 forskningsartikler. Databasen har som mål å inkludere alle relevante forskningsartikler om biologiske og helse-effekter av ikke-ioniserende stråling/elektromagnetiske felter, og favner da studier på «mobilstråling».
Noen spørsmål å stille for journalistene, kan ligge i skjæringspunktene mellom teknologien, samfunnet, markedene/økonomien og den offentlige forvaltningen. Disse skjæringspunktenes interesse kan fordre at det faktisk finnes biologiske og helse-effekter, så det er nok likevel i selve forskningslitteraturen journalistene først bør orientere seg. Samtidig må journalisten ikke glemme føre-var-prinsippet som er regulert inn i ulike lovverk. Det setter føringer der kunnskapsgrunnlaget er mangefult eller usikkert. Nyhetsmediene og journalister burde derfor også være opptatt av å se etter kunnskapshull - selv om det er en større journalistisk utfordring å skulle lage nyhetssaker om forskning som mangler, enn å basere seg på å lage nyheter om forskningsfunn etter hvert som nye forskningsartikler blir publisert.
Republikasjon?
Er ditt medium interessert i å republisere innholdet eller en forkortet versjon av denne artikkelen? Ta kontakt med en forespørsel.
Vedlegg: Metodenotat
Vis metodenotat
Her følger beskrivelse av metoden som ikke allerede er beskrevet andre steder i artikkene.
Jeg har benyttet Google Custom Search API og R/Rstudio til å hente, sammenstille og prosessere mediedataene.
Dataenes innhold
Variabler
Variabler med artikkeltittel, nettadresse (url), og artikkelutdrag, kom med artiklene via Google.
Variabelen for årstall ble generert fra artiklenes artikkelutdrag ved å søke etter årstall med regulære uttrykk.
Håndtering av manglende verdier for årstall
For ni artikler kunne ikke årstall identifiseres i dataene.
Disse artiklene ble slått opp manuelt (lest) for å inspisere artikkeldatoen. Av de 9 artiklene var 8 enten utenfor tidsperioden 2015-2024, eller var samlesider og ikke enkeltartikler med klar dato.
De 8 artiklene ble følgelig eksludert fra statistikken. (Disse artiklene er likevel synlige med tittel og lenker i oversiktstabellen med alle artiklene.)
Én av de 9 artiklene var publisert i den aktuelle tidsperioden, og ble manuelt registrert med riktig årstall (2017) i datasettet.
Dataekstraksjon
Bakgrunn for valg av metode (Google Custom Search API)
Jeg vurderte først å hente nyhetssaker ved å bruke søkefunksjonen inne på nyhetsmedienes egne nettsider.
Hvis man går inn på nrk.no og søker «mobilstråling» vil man se at det står «https://www.nrk.no/sok/?q=mobilstråling» i adressefeltet i nettleseren. Søket er på et standard format, med «sok/?q=» og så søkeordet, etter den ordinære internettadressen.
Dette kunne jeg ha utnyttet programatisk til å hente søkeresultatene og skrape informasjonen fra resultatsidene hos de ulike nettavisene.
Dessverre har slike maskinelle søk uklar lovlighet. Nettsider har ofte en fil kalt robots.txt som angir nettstedets retningslinjer (policy) for automatisert interaksjon med nettsiden. For eksempel kan det stå oppgitt “Disallow: /sok?”, som ved det ber «roboter» om å ikke hente innhold fra søkefunksjonen.
Jeg landet derfor i stedet på å bruke Google-søk via Google Custom API.
Ved bruk av Google Custom Search API kan man utføre Google-søk maskinelt.
Hvis man i et Google-søk legger til et «site»-argument, søker man kun etter artikler på en bestemt nettside (eller mer nøyaktig søker man etter undersider på domenet).
Denne type strukturert søk benyttet jeg til å søke etter saker om «mobilstråling» på de ulike aktuelle nettavisene.
Her et slikt søk vist for vg.no med søkeordet «mobilstråling»:
“mobilstråling site:vg.no”
Når man søker på denne måten, søker man etter mobilstråling i informasjonen Google har indeksert fra nettsiden, fremfor å søke nettsiden direkte.
Oppskrift: Slik brukte jeg Google Custom Search API og R/RStudio til å hente data
Hvis du ønsker å reprodusere data-ekstraksjonen, får du her en oppskrift:
- Jeg opprettet en Google Custom Search Engine (CSE):
- Det ga meg en widget-kode, som jeg ikke trenger, men kan brukes for de som ønsker å bygge inn en søkemotor i sin nettside.
- Det jeg imidlertid trengte var en ID knyttet til CSE-en, i bildet over er den visket ut, men var på en form som ligner dette:
b9e4ca2ae171fc7a1
(Denne strengen er tilfeldig generert og ikke min ID.)
- Deretter opprettet jeg en API-nøkkel.
Etter at nøkkelen er opprettet vil du finne den på en form som ligner dette:
A8tLg1sFv0AzGb–T2xWn8eLk6R9Uj5dHcM7aZq8oS
(Denne strengen er tilfeldig generert og ikke min API-nøkkel.)
- Etter å ha opprettet API-nøkkelen, måtte jeg aktivere «custom search API».
Jeg forsøkte først å kjøre R-skriptet direkte med API-nøkkelen, men jeg fikk ingen resultater tilbake. Det var fordi jeg ikke hadde aktivert «custom search API». For å aktivere det, søkte jeg opp custom search API inne i Google API Library:
- Deretter lagde jeg et R-skript og inkluderte der både CSE-ID og API-nøkkel:
Vis R-koden
#Merk: Koden cacher ved å lagre resultatene i en fil, news_results.rds.
#Hvis man ønsker å kjøre spørringen på nytt sletter man bare fila news_results.rds.
#Denne koden lagrer resultatene til til arbeidsdisk
#Bruk kommandoen
#getwd()
#for å sjekke hvor resultate lagres.
library(httr)
library(jsonlite)
library(dplyr)
library(purrr)
api_key <- "DIN_API_KEY" #LEGG INN
cse_id <- "DIN_CSE_ID" #LEGG INN
# Sett datobegrensning her (eller tom streng for ingen begrensning)
date_restriction <- "sort=date:r:20150101:20241231"
max_results_setting <- 100
my_query <- "mobilstråling"
google_search <- function(query, date_restriction = NULL, max_results = max_results_setting) {
# max_results = totalt antall treff du vil hente (maks 100 per medium/spørring i gratisversjonen av API-et)
all_results <- list()
for (start in seq(1, max_results, by = 10)) {
url <- paste0(
"https://www.googleapis.com/customsearch/v1?q=",
URLencode(query),
"&cx=", cse_id,
"&key=", api_key,
"&start=", start
)
if (!is.null(date_restriction) && date_restriction != "") {
url <- paste0(url, "&", date_restriction)
}
res <- GET(url)
dat <- fromJSON(content(res, "text", encoding = "UTF-8"), flatten = TRUE)
if (!"items" %in% names(dat)) break # ingen flere treff
all_results[[length(all_results) + 1]] <- tibble(
title = dat$items$title,
link = dat$items$link,
snippet = dat$items$snippet,
query = query
)
}
if (length(all_results) == 0) return(NULL)
bind_rows(all_results)
}
# ---------------------------------
# Norske medier vi vil sjekke
# ---------------------------------
domains <- c(
"vg.no",
"nrk.no",
"aftenposten.no",
"dagbladet.no",
"tv2.no",
"nettavisen.no",
"adresseavisen.no",
"bt.no",
"aftenbladet.no",
"fvn.no",
"dn.no",
"e24.no",
"abcnyheter.no",
"dagsavisen.no",
"klassekampen.no",
"forskning.no",
"dagensmedisin.no" #,
)
# Lag queries (søker etter 'mobilstråling' på hvert domene)
queries <- paste0(my_query," ","site:", domains)
# ---------------------------------
# Caching
# ---------------------------------
cache_file <- "news_results.rds"
if (file.exists(cache_file)) {
message("🔄 Leser fra cache: ", cache_file)
results <- readRDS(cache_file)
} else {
message("⏳ Kjører API-søk...")
results <- purrr::map_df(queries, ~google_search(.x, date_restriction, max_results = max_results_setting)) %>%
mutate(domain = sub(".*site:", "", query))
saveRDS(results, cache_file)
message("✅ Lagret til cache: ", cache_file)
}
#print(results)Fordeler og ulemper med bruk av Google-søk og Custom Search API
Det er en fordel at Google-søk gir muligheten til å søke for en bestemt tidsperiode, ved bruk av et datofilter. Samtidig viste det seg at å sortere ut resultater med datofilteret noen ganger kunne sortere ut treff som egentlig tilhørte perioden (gjaldt Klassekampen), og andre ganger fikk man flere treff i søket via Custom Search API enn i manuelle Google-søk (gjaldt Stavanger Aftenblad). (Se info-boks i toppen av artikkelen for nærmere beskrivelse av dette metodeproblemet og antatte konsekvenser for tellingene.)
Google’s Custom Search API er gratis å bruke, hvis man ikke har mer enn 100 forespørsler (søk/søkeresultater) per dag. Det holdt for å kjøre de søkene jeg her har brukt.
Noen ytterligere begrensninger knyttet til Google-søk via API-et er som følger:
Spørringene returnerer maksimalt 10 resultater som en forhåndsinnstilling, men man kan stille denne opp til å maksimalt returnere 100 resultater per spørring. Se API-dokumentasjonen.
Det sies at en spørring med forhåndsstillingen (maks 10 resultater) teller som én spørring, mens at en spørring med maks 100 resultater vil telle som 10 spørringer på den daglige kvoten. Og den daglige kvoten er 100 spørringer. Dette er noe å være obs på.
Hvis man betaler kan man få mer data. For 5 dollar (USD) får man 1000 spørringer. Men man kan maksimalt kjøpe 10 000 spørringer per dag. Les mer her.
References
Balmori, A. 2022. “Evidence for a Health Risk by RF on Humans Living Around Mobile Phone Base Stations: From Radiofrequency Sickness to Cancer.” Environmental Research 214 (Pt 2): 113851. https://doi.org/10.1016/j.envres.2022.113851.
Brown, Robert R., and Barbara Biebrich. 2025. “Hypothesis: Ultrasonography Can Document Dynamic in Vivo Rouleaux Formation Due to Mobile Phone Exposure.” Frontiers in Cardiovascular Medicine 12 (February). https://doi.org/10.3389/fcvm.2025.1499499.
Cancer Registry of Norway. Norwegian Institute of Public Health. 2025. “Cancer in Norway 2024: Cancer Incidence, Mortality, Survival and Prevalence in Norway.” ISSN: 0806-3621. Oslo: Cancer Registry of Norway.
Gulati, Sachin, Wilhelm Mosgoeller, Dietrich Moldan, Pavol Kosik, Matus Durdik, Lukas Jakl, Milan Skorvaga, et al. 2024. “Evaluation of Oxidative Stress and Genetic Instability Among Residents Near Mobile Phone Base Stations in Germany.” Ecotoxicology and Environmental Safety 279 (July): 116486. https://doi.org/10.1016/j.ecoenv.2024.116486.
Mevissen, Meike, and David Schürmann. 2021. “Is There Evidence for Oxidative Stress Caused by Electromagnetic Fields.” BERENIS–The Swiss Expert Group on Electromagnetic Fields and Non-Ionising Radiation Newsletter–Special Issue January, 1–10.
Ye, Ziliang, Yanjun Zhang, Yuanyuan Zhang, Sisi Yang, Mengyi Liu, Qimeng Wu, Chun Zhou, Panpan He, Xiaoqin Gan, and Xianhui Qin. 2023. “Mobile Phone Calls, Genetic Susceptibility, and New-Onset Hypertension: Results from 212 046 UK Biobank Participants.” European Heart Journal - Digital Health 4 (3): 165–74. https://doi.org/10.1093/ehjdh/ztad024.
Zhang, Yanjun, Yuanyuan Zhang, Ziliang Ye, Sisi Yang, Mengyi Liu, Qimeng Wu, Chun Zhou, Panpan He, Xiaoqin Gan, and Xianhui Qin. 2024. “Mobile Phone Use and Risks of Overall and 25 Site-Specific Cancers: A Prospective Study from the UK Biobank Study.” Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 33 (1): 88–95. https://doi.org/10.1158/1055-9965.EPI-23-0766.
Zhou, Nan, Wei Qin, Jia-Jin Zhang, Yun Wang, Jian-Sheng Wen, and Yang Mooi Lim. 2024. “Epidemiological Exploration of the Impact of Bluetooth Headset Usage on Thyroid Nodules Using Shapley Additive Explanations Method.” Scientific Reports 14 (1): 14354. https://doi.org/10.1038/s41598-024-63653-0.
Citation
BibTeX citation:
@online{rohde2025,
author = {Rohde, Mads},
title = {Nyhetssaker om mobilstråling i Norge de siste 10 år
(2015-2024)},
date = {2025-10-10},
url = {https://madsrohde.com/posts/no/news-media-data/},
langid = {no}
}
For attribution, please cite this work as:
Rohde, Mads. 2025. “Nyhetssaker om mobilstråling i Norge de siste
10 år (2015-2024).” Epiwaves Blog. October 10, 2025. https://madsrohde.com/posts/no/news-media-data/.