| Name | Research Interest Score | Citations | h-index | Articles |
|---|---|---|---|---|
| Daniel Favre | 254.5 | 394 | 9 | 25 |
Biene entrer rommet på Litteraturhuset i Oslo
Dette er episode to av “Europeiske forskere samles for å diskutere elektromagnetiske felt, insekter og den globale insektnedgangen”.
I den første episoden (Rohde, 2025a) fikk vi en oversikt over seminaret som ble avholdt 18. oktober 2025, inkludert bakgrunnen for det, og vi ble presentert for de norske forskerne Else Nordhagen og Einar Flydal, som arrangerte seminaret. De gikk over til å forske på biologiske og helsemessige effekter av elektromagnetiske felt (EMF) etter å ha sluttet ved forskningsenheten til det norske mobilselskapet Telenor.
Vi skal nå ta en titt på Daniel Favres presentasjon på seminaret. Det er på tide å snakke om insekter, nærmere bestemt honningbier, og hvordan de kan reagere på elektromagnetisk forurensning.
Favre er både birøkter og forsker, og de siste årene har han publisert uavhengig forskning om hvordan domestiserte honningbier reagerer på stråling fra mobiltelefoner.
Daniel Favres forskningsprofil
Tabell: Oversikt over Daniel Favres publikasjoner i hans ResearchGate-profil (per november 2025)
Før han begynte å studere honningbier, forsket Favre på virologi. Hans første artikkel er fra 1993, om Semliki Forest-viruset (Favre et al., 1993).
Du kan finne Daniel Favres fullstendige forskningsprofil på ResearchGate.net 2.
Bakteppet for Favres første studie av honningbier: Statistikk og erfaringer fra den virkelige verden
Favre tok publikum inn i honningbiene og birøkternes verden, gjennom en presentasjon som var en oversikt over tre av hans vitenskapelige artikler, hvor han har studert honningbier med de følgende ulike oppsettene på mobilstrålingen:
- Eksponering for mobilstråling (ved bruk av ekte mobiltelefoner) (Favre, 2011)
- Eksponering for mobilstråling (ved hjelp av et nytt eksponeringsoppsett som tar bort telefonen og den eventuelle direkte varmen den kan forårsake) (Favre, 2017)
- Skjerming av bier mot mobilstråling (i et Faraday-bur) (Favre & Johansson, 2025)
Foredraget til Favre var ganske stimulerende, med en spennende historie og til og med et lydopptak av bier i nød som ga en ekstra dimensjon til presentasjonen.
Under slike omstendigheter kan overbevisning lett oppstå av fascinasjon snarere enn logikk og rasjonalitet, og man bør være forsiktig med å la seg rive med hvis det er kunnskap man er ute etter.
La oss huske på at enkeltstudier sjelden kan brukes alene til å trekke sterke konklusjoner, og merk at jeg ikke kommer til å foreta en fullstendig kritisk vurdering av Favres eksperimenter og metoder.
La oss se hva Favre presenterte, og legge til noen tanker og ideer som dukket opp i kjølvannet av hans presentasjon.
Noe av Favres egen historie kom også frem i lyset. Som birøkter opplevde han et tap av bier på 40 % i 2008. Dette forbløffet ham.
I 2008 startet han også det eksperimentelle arbeidet som førte til hans første forskningsartikkel (Favre, 2011) om effekten av elektromagnetiske felt (EMF) på bier.
Favre forklarte at han i løpet av de 17 årene som har gått siden han utførte sin første studie av EMF-effekter på bier i 2008, praktisk talt ikke har mottatt noen finansiering. Likevel har han fortsatt, noe jeg mener viser engasjement og en ekte, brennende interesse for vitenskap og det aktuelle temaet.
Det virket på meg som om det var Favres erfaring med tap av bier i 2008 som fikk ham til å gjennomføre sin første studie der bier ble utsatt for elektromagnetiske felt (mobilstråling).
Under presentasjonen viste han også statistikk fra en studie fra 2007, som jeg forsto påvirket ham til å se nærmere på elektromagnetiske felt. Statistikken, som er avbildet på bildet nedenfor, viste at den viktigste rapporterte årsaken til tap av honningbier (av 43 % av respondentene i den undersøkelsen) var at biene rett og slett bare forsvant.
Jeg forstod det slik at Favre så denne statistikken, om at biene bare forsvant, i sammenheng med teoriene som finnes om at biene bruker en magnetisk sans for å orientere seg.
Studie 1: Det første bie-eksperimentet (2008, publisert i 2011)
Daniel Favres første eksperiment, som ble gjennomført i 2008, innebar eksponering for virkelige mobiltelefoner, og viste at aktive telefoner utløste “pipelyd-signalet” hos honningbier, men ikke i kontrollgruppen som ikke ble utsatt for mobilstråling (Favre, 2011).
Et bilde av forsøksdesignet, fra seminaret, er vist nedenfor.
Et lydopptak av “pipelyd”-responsen ble også presentert for publikum.
I videoklippet nedenfor, som ble tatt opp på seminaret, hører vi først den normale summelyden fra honningbiene, før telefonene aktiveres. Etter at mobiltelefonene blir aktivert, begynner pipelyden etter rundt 30-45 minutter, ifølge Favre.
Video Player is loading.
Video: Daniel Favre i Oslo i oktober 2025, hvor han presenterer et lydklipp som demonstrerer honningbienes “pipelyd”-respons. Før telefonene aktiveres, hører vi normal summing; så aktiveres telefonene, og pipelyden dukker opp etter ca. 30-45 minutter. Video og redigering av Mads Rohde, lisensiert under CC BY 4.0.
Favre bemerket at det finnes fem forskjellige pipelyd-signaler hos bier, og at de er et tegn på at biene er under stress.
Da Favre publiserte studien, ble den møtt med én spesiell kritikk, ifølge Favre: Effekten kan skyldes varmen som genereres av telefonene, snarere enn den radiofrekvente elektromagnetiske strålingen som telefonene sender ut under kommunikasjon.
Dette fortalte han publikum. Og jeg kan påpeke at en lignende kritikk av og til innvendes mot studier på mennesker, om mobilstråling og sædkvalitet, der det brukes ekte telefoner: Telefonens batteri kan skape varme som i teorien kan gjøre studien ugyldig hvis det ikke tas høyde for varmen, siden varme også er kjent for å påvirke sædkvaliteten (ARPANSA, n.d.; Chu et al., 2023).
Studie 2: “Du må ta hensyn til at mobiltelefon-batterier genererer varme!”
Jeg fornemmet at Favre fant det usannsynlig at varmen fra en mobiltelefon kunne skape de observerte effektene i bienes atferd. Likevel, som en god forsker ville gjort, gjennomførte Favre en ny studie (Favre, 2017) for å ta høyde for en slik effekt av varmen fra mobiltelefonbatteriet.
Det gjorde han med, så vidt jeg kan se, et ganske avansert - eller til og med genialt - eksponeringsoppsett, som jeg har slått opp i artikkelen hans etter presentasjonen.
Et avansert eksponeringsoppsett
Her er en kort, teknisk beskrivelse sammen med en figur, fra selve artikkelen (Favre, 2017), som viser eksponeringsoppsettet (min oversettelse):
[Metoden] besto i å samle inn lokalt og forsterke det radiofrekvente feltet i miljøet, og fokusere dette forsterkede signalet på individuelle bikuber, med veletablerte, kommersielt tilgjengelige teknikker (figur 1a og 1b) og ved bruk av intensiteter (signalstyrker) som er innenfor internasjonale reguleringer [6].
Det som er viktig å merke seg med eksponeringsoppsettet, er at Favre denne gangen ikke brukte mobiltelefoner, men at det nye oppsettet hans likevel sørget for at biene mottok stråling med lignende karakteristikker som bier vil kunne oppleve i den virkelige verden, siden han bare forsterket mobilsignalet fra nærliggende mobilmaster.
Du skjønner, hvorfor brukte Favre i det hele tatt mobiltelefoner i sin første studie i 2008/2011? Hvorfor brukte han ikke bare en slags signalgenerator, som også ville gjort det mulig for ham å kontrollere de nøyaktige eksponeringsnivåene når det gjelder strålingens intensitet, eller styrke?
Jeg kan ikke huske at Favre forklarte dette under presentasjonen sin, men det er i fagfeltet velkjent at signaler fra den virkelige verden skiller seg fra rene elektromagnetiske bølger som ikke bærer data (informasjon).
I den virkelige verden har eksponeringen informasjon kodet inn i bølgene - bølgene er modulerte og pulserte. Bølgene er også polariserte. Og disse spesifikke egenskapene kan være det som forårsaker de viktigste biologiske effektene (Panagopoulos et al., 2025).
Med dette nye eksponeringsoppsettet, der telefonene og deres batterier ble tatt ut av ligningen, var effekten fra den første studien fortsatt til stede. Biene begynte å “pipe”.
En merknad om artikkelen fra 2017
Favres andre studie er publisert som en metode-artikkel.
Etter å ha sett nærmere på den, ser jeg at data, analyse-metoder og resultat ikke er godt beskrevet.
Metoden som artikkelen handler om, er eksponeringsoppsettet, og akkurat det virker å være godt beskrevet. Jeg tror at det er hovedsakelig på dette punktet studien bidrar med verdi: Det nye eksponeringsoppsettet kan brukes av andre forskere til å gjennomføre eksperimenter med et muligens banebrytende eksponeringsoppsett, som etterligner strålingen biene utsettes for i den ekte verden.
Uavhengig av gyldigheten av resultatene fra studie 1 og 2, ga demonstrasjonen av “pipelyd”-responsen publikum et klarere bilde av hvordan bier kan påvirkes av elektromagnetisk forurensning i miljøet.
Studie 3: Bier i bur. Ikke en god idé?
Det var fascinerende å høre summingen fra biene og hvordan den endret seg da de ble utsatt for radiofrekvent stråling, men samtidig var det kanskje ikke helt overraskende å høre om studier som rapporterte uheldige virkninger av mobilstråling. Jeg, og mange andre, har tidligere støtt på studier som indikerer negative effekter i bier og insekter.
Det var da i stedet Favres tredje artikkel, som for meg fremstod som den mest overraskende og interessante.
I den tredje artikkelen konkluderte Favre med at skjerming av bier fra mobilstrålingen hadde en negativ effekt (Favre & Johansson, 2025).
Det fremgår av Favres forutgående artikkel fra 2017, at han i utgangspunktet hadde en hypotese om at skjerming av biene fra strålingen kunne brukes som bevis på mobilstrålingens negative effekter. I artikkelen sto det at “eksperimenter er i gang for å teste denne hypotesen” (Favre, 2017).
Hvis det skulle vise seg at beskyttelse mot mobilstrålingen var gunstig for biene, vil det også være et bevis for at eksponering for strålingen måtte være skadelig.
Dette gikk imidlertid ikke som forventet. Under forsøkene viste det seg at skjermingen var ineffektiv eller til og med ga mer skadelige effekter. Da kom Favre opp med en ny hypotese: At noe viktig gikk tapt når biene ble skjermet.
I sin presentasjon var han veldig klar i sin tro på hva som var gått tapt. Han sa at han hadde funnet bevis for at det var Schumann-resonansen. Hvorfor det? Fordi da han introduserte frekvensene til Schumann-resonansene i den EMF-skjermede bikuben ved hjelp av en Schumann-generator, reverserte det de negative effektene som tidligere var observert i den EMF-skjermede bikuben.
Kort fortalt er Schumann-resonansen et signal som først ble beskrevet, eller forutsagt, av Winfried Otto Schumann i 1952: Elektromagnetiske bølger som skyldes lynnedslag, fanges opp i hulrommet mellom jorden og ionosfæren (ca. 50 til 1000 km over jordoverflaten). Frekvensen er ekstremt lav, og bølgene beveger seg over lange avstander uten å dempes. Lyn slår ned over hele jorden, hele tiden, så Schumann-resonansene forplanter seg gjennom lufta og når til en hver tid alle jorden skapninger.
For mer informasjon om Schumann-resonanser, se for eksempel Wikipedia eller Grokipedia. (Fun fact: Jeg bidro faktisk til den første redigeringen av Grokipedia-artikkelen om Schumann-resonansene, og Wikipedia-medgrunnlegger, Larry Sanger, som nå er større fan av Grokipedia, repostet min tweet om endringen. Endringen er synlig i Grokipedias redigeringshistorikk for artikkelen.)
Siden Schumann-resonanser har eksistert gjennom hele livets historie her på jorden, kan livet ha utviklet seg i harmoni med dem. I så fall kan det hende at vi trenger dem for å fungere optimalt. Det er i hvert fall teorien som Favre baserte seg på, i sitt eksperiment med Schumann-resonanser hos bier.
Klikk for å utvide: Om Schumann-resonans-signalene som ble generert i Favre og Johanssons eksperiment
Her er en beskrivelse fra studien til Favre & Johansson (2025) (oversettelse ved bruk av kunstig intelligens):
Apparater som signalgeneratorer eller elektromagnetiske bølgeoscillatorer kan produsere et stabilt elektromagnetisk felt på 7,83 Hz inne i Faraday-buret. Disse apparatene kan etterligne den naturlige frekvensen til jordens Schumann-resonans, noe som sikrer at dyrene i buret opplever et lignende elektromagnetisk miljø. Disse apparatene, som kan modulere elektromagnetiske pulser ved frekvenser på linje med Schumann-resonansen, kan dermed utgjøre et biologisk relevant substitutt. Man bør være forsiktig, siden slike kunstige generatorer må gjenskape Schumann-resonansen nøyaktig når det gjelder frekvens, intensitet og bølgemønster for å være effektive. Avvik kan føre til suboptimale eller utilsiktede effekter. Patsnap (2024).
I studien brukte de følgende Schumann-generator (oversettelse ved bruk av kunstig intelligens):
Schumann-generatoren (modell CF-FM783-BA fra produsenten Shairann, Kina) som ble brukt i disse forsøkene, har en størrelse (7 x 5,5 x 1 cm) som er godt egnet for enkel innføring i kuben fra frontinngangen. I henhold til produsentens spesifikasjoner er ladestrømmen til Schumann-generatoren 250 mA, produktet kan fullades på ca. 6 timer, og arbeidsstrømmen er ca. 7 mA, slik at det kan brukes i ca. 200 timer når det er fulladet. Schumann-bølgen som sendes ut, er ifølge produsenten 7,83 Hz.
Og de målte at apparatet faktisk produserte slike frekvenser (oversettelse ved bruk av kunstig intelligens):
Siden det var helt avgjørende å få bekreftet at den elektromagnetiske bølgen som ble sendt ut, faktisk var på 7,83 Hz, ble Schumann-generatoren analysert ved hjelp av en ELF-mottaker som er spesielt utviklet for analyse av de ekstremt lave frekvensene (ELF) i elektromagnetiske bølger.
Klikk for å utvide: En merknad om 2025-artikkelen, og min vurdering av den
Tidsskriftet studien ble publisert i
Studien, som handler om en skjermingseffekt hos bier (Favre & Johansson, 2025), er publisert i International Journal of Research – GRANTHAALAYAH.
Jeg bemerker meg at dette tidsskriftet ikke gir publikasjonspoeng i det norske akademiske systemet (det er ikke oppført i Kanalregisteret). Studien er heller ikke indeksert av Semantic Scholar ennå, men det kan skyldes en forsinkelse i indekseringsprosessen i Semantic Scholar, siden studien ble publisert tidligere i år (april 2025).
Til sammen skaper dette imidlertid tvil om den vitenskapelige standarden til tidsskriftet.
Usikkerheten rundt tidsskriftets kvalitetsstandard gjør ikke studien verdiløs, men den som bruker eller leser studien, bør kanskje lese den enda mer kritisk enn vanlig.
Min vurdering av 2025-dokumentet
Beundringsverdig innsats, men med viktige begrensninger
Studien er vurdert av EMF:data (Diagnose-Funk, 2025), for de som er interessert i å lese deres evaluering.
Jeg har også tatt en kort titt på studien selv. Her er min raske vurdering.
Etter min mening er Favres studie fra 2025 en beundringsverdig vitenskapelig innsats. Det er sannsynlig at dette er den første studien av denne typen som noensinne er utført.
Men det er klart at det ikke er en perfekt studie. Spesielt ser jeg få detaljer og objektive mål om utfallet/overlevelsen til biene. Studien sier ganske enkelt kun at Schumann-frekvensen “tillot overlevelse av koloniene frem til midten av juni 2024” (min utheving, og min oversettelse). Dette uten at det presenteres ytterligere resultater.
Denne mangelen på reelle resultater er et viktig forbehold.
Verdien av studien
Mens Favres studie fra 2017 etter min mening tilførte verdi med et nytt eksponeringsoppsett, mener jeg at denne studien fra 2025 tilfører verdi i form av de nyskapende intervensjonene i studiedesignet: Kombinasjonen av Faraday-buret og Schumann-resonansen/-generatoren.
Studien kan dermed være en inspirasjon for andre forskere, som kan forsøke å lage en lignende studie, bare enda bedre.
I mellomtiden bør nok birøktere som måtte vurdere å prøve å skjerme bikubene sine mot menneskeskapte radiofrekvente elektromagnetiske felter med et Faraday-bur, være forsiktige med det, og ta alle usikkerhetsmomenter i betraktning og kanskje til og med forvente at slik skjerming kan medføre negative virkninger for biene.
Et kvasi-eksperimentelt design
Selv om intervensjonen i designet er interessant, bør jeg også påpeke at selve designet er kvasi-eksperimentelt, noe som betyr at forskerne introduserte spesifikke intervensjoner - Faraday-buret og Schumann-resonansen - men ikke tilfeldig tildelte bikuber til eksperiment- og kontrollgrupper.
Hvorfor er designet kvasieksperimentelt? Det var to observasjonsperioder i løpet av studien. Jeg skal beskrive dem begge.
Periode 1: Fra 2013 til 2022 observerte de angivelig først en “generell nedgang i populasjonen”. I løpet av denne tiårsperioden måtte de innføre ulike mottiltak for å sikre bikubens overlevelse, for eksempel “innføring av en parret dronning fra anerkjente leverandører”, men disse tiltakene var ineffektive. De sier at selv med mottiltakene ble det aldri oppnådd “langsiktig koloni-overlevelse, stabilitet og produktivitet i en Faraday-beskyttet bikube”.
Periode 2: I en andre studieperiode, over to år (2022-2024), observerte de kuben etter at Schumann-generatorene var blitt introdusert.
Av resultatene fra den andre perioden fremgår det at den ‘gjorde det mulig for koloniene å overleve frem til midten av juni 2024’.
Men på grunn av designet, som ikke er et perfekt eksperiment, er det en rekke andre faktorer i tillegg til intervensjonen som kan ha påvirket resultatene.
I tillegg, som nevnt tidligere, er det ikke oppgitt noen detaljerte målemetoder eller resultater i artikkelen, noe som setter spørsmålstegn ved objektiviteten i uttalelsene og gjør det vanskelig å evaluere eller prøve å gjenskape funnene.
Interessant studie, men bør ikke brukes til å trekke sterke konklusjoner
Når det er sagt, er det etter min mening fortsatt en svært interessant studie, så lenge man har disse forbeholdene i bakhodet og ikke trekker bastante konklusjoner ut fra studien.
Hva med infrarød stråling?
Favre virket ganske sikker på at den skadelige effekten de observerte da de skjermet bier i et Faraday-bur, skyldtes blokkering av Schumann-resonansen. Selv om studien til Favre og Johansson langt fra er en toppstudie, er den forførende siden de fikk til å gjeninnføre Schumann-resonansen på kunstig vis, og da angivelig reversere effekten.
En annen faktor som i det siste har blitt diskutert mer i vitenskapelige kretser, er de mulige gunstige effektene av lys og infrarød stråling fra sollys, i det minste på menneskers helse (om ikke også biers helse).
Teamet infrarødt lys har også fanget min oppmerksomhet. Under Favres presentasjon begynte jeg derfor å lure på om Faraday-burene også kunne ha skjermet biene fra infrarød stråling, og hvilken innvirkning det kunne ha hatt på helsen deres.
I en pause stilte jeg spørsmål ved Favres bastante konklusjon om Schumann-frekvensen, og spurte ham hvordan han kunne være så sikker på at det var mangelen på Schumann-resonans som ga negative effekter. Jeg spurte ham:
Blokkerer du ikke også infrarød stråling?
Favre virket nysgjerrig på spørsmålet. Han sa at det kunne være mulig å måle og teste i en fremtidig studie.
Hvis Faraday-bur har negative virkninger for bier, og slike negative effekter ikke kan reduseres fullt ut ved å innføre Schumann-frekvensen, må det være noe annet som foregår.
Inntil jeg ser mer håndfaste bevis eller hører noen overbevisende argumenter for at jeg må ta feil, tror jeg det er mulig at mangel på infrarød stråling kan ha bidratt til de negative effektene hos biene. Selv om metallet som ble brukt til Faraday-burene i studien, er perforert, er det sannsynlig at det blokkerer noe av solens infrarøde stråling.
Ytterligere bakgrunn for spørsmålet om infrarød stråling
Hvorfor spurte jeg om den mulige innvirkningen av infrarød stråling?
Først må jeg nevne at jeg vet svært lite om bienes biologi og fysiologi, og jeg har ikke studert i detalj særlig mange RF-EMF-studier på bier og insekter.
Jeg spurte fordi en fersk artikkel i Scientific Reports (Nature Portfolio) viste at sollys kan trenge gjennom mange materialer, samt biologisk vev (Jeffery et al., 2025). Forskerne var til og med i stand til å måle infrarøde bølgelengder som kom ut på den andre siden av menneskekroppen etter å ha eksponert brystkassen for sollys.
Det er ikke helt ny kunnskap at lys med lengre bølgelengder kan trenge noen centimeter inn i kroppen (Seheult, 2024; Zimmerman & Reiter, 2019). Den nylige studien i Scientific Reports har imidlertid gjort det mye tydeligere at gjennomtrengningen er dyp, siden forskerne var i stand til å måle at lyset passerer gjennom kroppen.
Hos mennesker når disse lengre bølgelengdene altså alle celler og organer.
Poenget er at sollys sannsynligvis har positive effekter som strekker seg utover effekter i huden og den svært godt kjente produksjonen av D-vitamin. Gjennom evolusjonen er biologien ikke konstruert slik at den sløser med ressursene. Hvis biologien og fysikkens lover tillater at infrarød stråling utnyttes, vil biologien skapes slik at den faktisk utnytter den, siden det å ta nytte av miljøet kan gi et fortrinn når det gjelder overlevelse og parring.
Når det gjelder miljøforurensning, er det selvsagt ikke alltid at livet tilpasser seg ved å utnytte den miljømessige stimulansen som en miljøforurensning kan gi. Men når det gjelder solen, viser figuren nedenfor (ScienceDirect, n.d.) at solens maksimale intensitet ligger i den synlige delen av spekteret, noe som kan forklare hvorfor livet har utviklet seg til å være spesielt følsomt for denne delen av spekteret. Hvis solen hadde produsert mer av andre frekvenser, kunne livet ha utviklet seg til å reagere sterkere på de frekvensene i stedet.
Figuren over illustrerer også en lang hale av infrarød stråling som sollyset består av, men som er usynlig for det menneskelige øyet.
I lys av disse teoriene er det interessant å vurdere om Favres Faraday-bur kan ha blokkert den infrarøde komponenten av sollyset mer effektivt enn bikuber vanligvis gjør.
Kan bier, i likhet med mennesker, være avhengige av den infrarøde komponenten i sollyset for å fungere normalt?
Historiske røtter til forskningen på biers eksponering for stråling og elektromagnetiske felter
Jeg synes det er verdt å nevne at Favre minnet tilhørerne om at forskning på effekten av elektromagnetisk forurensning, eller menneskeskapte elektromagnetiske felter, på bier, ikke er et helt nytt tema. Han viste en rapport som sporet historien tilbake til i hvert fall 1976.
For de som er interessert i et dypdykk, bør det være mer enn nok å utforske i litteraturen om elektromagnetisme og bier.
Urbane birøktere eksisterer: Hvordan er det mulig for bier å overleve i byer? (Et spørsmål fra publikum)
Under paneldebatten på arrangementet bemerket en av tilhørerne at det faktisk finnes urbane birøktere. Dette kan virke noe merkelig, med tanke på at stråling angivelig er skadelig for bier.
Hvordan kan bier i det hele tatt eksistere i byer, der strålingsnivåene er høye og allestedsnærværende?
Som svar på dette spørsmålet virket det som om Favre anerkjente poenget, men han informerte også publikum om at birøkting er en kunst som er avhengig av ulike faktorer. Han la til at urbane birøktere bør kunne klare å motvirke noen av de negative effektene av elektromagnetiske felt med ulike tiltak.
Et annet lag av kompleksitet er bienes bredere økologi. Einar Flydal påpekte at de siste rapportene viser at bestanden av villbier faktisk øker i Norge, og at det også er kjent at populasjonene av villbier kan trues av av honningbier.
Hva er implikasjonene av alle slike mulige sammenhenger? Det er i hvert fall komplekst. Jeg skulle gjerne ha hørt en mer inngående diskusjon med erfarne birøktere og eksperter på eksponering for elektromagnetiske felt, for å se om de kunne kastet mer lys over det tilsynelatende paradokset med urbane birøktere. Er det i det hele tatt et reelt paradoks her? Selv om eksperimenter som de Daniel Favre har utført, er nyttige, understreket Alain Thills presentasjon senere i arrangementet at det er mangel på data og robuste observasjonsstudier utført under virkelige eksponeringsforhold, når det gjelder insekter og elektromagnetiske felt. Jeg vet at urbanisering, og insekters tap av landområder til mennesker, ofte blir nevnt som en hovedårsak til insektnedgangen. Men der mennesker okkuperer landområder, introduseres eller øker intensiteten av elektromagnetisk forurensning, slik at disse to faktorene (“tap av landområder” og elektromagnetisk forurensning) kan forveksles som årsaksfaktorer.
Uten slike data og vitenskapelige undersøkelser er det sannsynlig at folks virkelighetsoppfatninger kan være sterkt påvirket av deres egne erfaringer. Folk ser kanskje bier i byene og legger merke til de mange mobilmastene og andre trådløse sendere. I en slik situasjon er det helt naturlig at noen kan lure på hvor skadelig ikke-ioniserende stråling fra mobilsendere, Wi-Fi-nettverke, med mer, egentlig kan være. Derfor har vi heldigvis obervasjonsvitenskap som kan gi mer objektive svar enn du og jeg kan observere oss frem til uten de vitenskapelige metodene, når vi går rundt omkring i byen. Men det hjelper ikke at metodene finnes om forskningen ikke utføres.
Neste episode
På Litteraturhuset i Oslo skulle vi snart ta et fugleperspektiv og se på forskningen på insekter og elektromagnetiske felt gjennom “review- og metaanalysemetodikk” med Alain Thill. Denne metodikken kan gi flere svar på statusen på det vitenskapelige området som angår insekter og elektromagnetiske felt - mens Favre sin presentasjon hadde gitt oss et nærbilde av noen få spesifikke studier.
Men først skal vi ta en enda nærmere titt på naturens maskineri. Vi skulle få en presentasjon av forbløffende vitenskap om insekters elektromagnetiske natur av Sam J. England. Jeg kommer til å dekke presentasjonen hans i et kommende blogginnlegg (Rohde, 2025b). For alle vitenskaps-nerder der ute som elsker mekanistisk vitenskap og grunnforskning, eller alle som bare liker å prøve å forstå verden rundt oss, vil Englands presentasjon helt sikkert være midt i blinken. England har studert naturlig statisk elektrisitet i insekter i detalj, hovedsakelig for å bedre forstå hvordan insekter utnytter slike felt til å overleve og formere seg - uavhengig av eventuell elektromagnetisk forurensning.
Publiseringshistorikk or denne artikkelen: Innlegget ble publisert første gang 28. november 2025, på engelsk, og deretter oversatt til norsk, publisert 11. desember.
References
ARPANSA. (n.d.). Study falls short on showing Wi-Fi affects male fertility | ARPANSA. Retrieved November 22, 2025, from https://www.arpansa.gov.au/study-falls-short-showing-wi-fi-affects-male-fertility
Chu, K. Y., Khodamoradi, K., Blachman-Braun, R., Dullea, A., Bidhan, J., Campbell, K., Zizzo, J., Israeli, J., Kim, M., Petrella, F., Ibrahim, E., & Ramasamy, R. (2023). Effect of Radiofrequency Electromagnetic Radiation Emitted by Modern Cellphones on Sperm Motility and Viability: An In Vitro Study. European Urology Focus, 9(1), 69–74. https://doi.org/10.1016/j.euf.2022.11.004
Diagnose-Funk. (2025, April 30). EMF:data assessment of HONEYBEES’ BEHAVIOUR IN A FARADAY-SHIELDED HIVE : MANDATORY SCHUMANN RESONANCE FOR COLONY SURVIVAL. EMF:data. https://www.emfdata.org/en/studies/detail?id=899
Favre, D. (2011). Mobile phone-induced honeybee worker piping. Apidologie, 42(3), 270–279. https://doi.org/10.1007/s13592-011-0016-x
Favre, D. (2017). Disturbing honeybees’ behavior with electromagnetic waves: A methodology. J. Behav, 2(2), 2017. https://www.researchgate.net/profile/Daniel-Favre-2/publication/350054184_Journal_of_Behavior_Cite_this_article_Favre_D_2017_Disturbing_Honeybees'_Behavior_with_Electromagnetic_Waves_a_Methodology/links/604e3f1da6fdcccfee813023/Journal-of-Behavior-Cite-this-article-Favre-D-2017-Disturbing-Honeybees-Behavior-with-Electromagnetic-Waves-a-Methodology.pdf
Favre, D., & Johansson, O. (2025). HONEYBEES’BEHAVIOUR IN A FARADAY-SHIELDED HIVE: MANDATORY SCHUMANN RESONANCE FOR COLONY SURVIVAL. https://diagnose-funk.ch/images/aktuelles/mandatory_schumann_frequency-Daniel_Favre-2025.pdf
Favre, D., Studer, E., Nishimura, T., Weitz, M., & Michel, M. R. (1993). Semliki Forest virus capsid protein expressed by a baculovirus recombinant. Archives of Virology, 132(3–4), 307–319. https://doi.org/10.1007/BF01309541
Jeffery, G., Fosbury, R., Barrett, E., Hogg, C., Carmona, M. R., & Powner, M. B. (2025). Longer wavelengths in sunlight pass through the human body and have a systemic impact which improves vision. Scientific Reports, 15(1), 24435. https://doi.org/10.1038/s41598-025-09785-3
Panagopoulos, D. J., Yakymenko, I., De Iuliis, G. N., & Chrousos, G. P. (2025). A comprehensive mechanism of biological and health effects of anthropogenic extremely low frequency and wireless communication electromagnetic fields. Frontiers in Public Health, 13, 1585441. https://doi.org/10.3389/fpubh.2025.1585441
Rohde, M. (2025a). European Scientists Gather to Discuss Electromagnetic Fields, Insects, and the Global Insect Decline: Episode I, Flydal & Nordhagen. EpiWaves Blog. https://madsrohde.com/posts/en/emf-seminar-oslo-2025-episode-1/
Rohde, M. (2025b). European Scientists Gather to Discuss Electromagnetic Fields, Insects, and the Global Insect Decline: Episode III, Sam J. England [Upcoming blog post]. EpiWaves Blog. https://madsrohde.com/posts/en/emf-seminar-oslo-2025-episode-3/
ScienceDirect. (n.d.). Solar Irradiance - an overview | ScienceDirect Topics. Retrieved November 20, 2025, from https://www.sciencedirect.com/topics/physics-and-astronomy/solar-irradiance
Seheult, R. (interviewee). (Director). (2024, May 25). Energize Naturally: Infrared Light Benefits Explained [Video recording]. https://www.youtube.com/watch?v=Hy8G5TKxiLY
Zimmerman, S., & Reiter, R. J. (2019). Melatonin and the optics of the human body. Melatonin Research, 2(1), 138–160. http://sininenankka.dy.fi/~sami/kielletyt_uutiset/melatonin_and_the_optics_of_human_body.pdf
Footnotes
Bilde fra Internett.↩︎
I det første innlegget i denne serien (Rohde, 2025a) brukte jeg data fra Semantic Scholar for å liste opp forskernes publikasjoner. Semantic Scholar-dataene er imidlertid for øyeblikket korrupte for Daniel Favre, og er derfor ikke benyttet. (De ser ut til å inneholde lenker til artikler fra to eller flere forskjellige forskere som heter Daniel Favre.)↩︎
Foto av Mads Rohde, 2025. Lisensiert under CC BY-NC-ND 4.0.↩︎
Citation
BibTeX citation:
@online{rohde2025,
author = {Rohde, Mads},
title = {Europeiske Forskere Samles for å Diskutere Elektromagnetiske
Felt, Insekter Og Den Globale Insektnedgangen: {Episode} {II,}
{Daniel} {Favre}},
date = {2025-12-11},
url = {https://madsrohde.com/posts/no/emf-seminar-oslo-2025-episode-2/},
langid = {en}
}
For attribution, please cite this work as:
Rohde, M. (2025, December 11). Europeiske forskere samles for å
diskutere elektromagnetiske felt, insekter og den globale
insektnedgangen: Episode II, Daniel Favre. EpiWaves Blog. https://madsrohde.com/posts/no/emf-seminar-oslo-2025-episode-2/