Skjermer og helse: Stråling som en komplementær teori til sosiale forklaringsmodeller
Skjermbruk har blitt et omdiskutert tema de siste årene. Jeg skal ikke forsøke å telle antall bøker som har blitt utgitt om de mulige skadelige effektene av skjermbruk. En nylig internasjonal bestselger er Jonathan Haidts bok The Anxious Generation (2024). I The Anxious Generation utforsker Haidt økningen i skjermbruk som en sannsynlig årsak til nedgangen i psykisk helse, spesielt blant unge.
Men hvis skjermenes virkninger er reelle, på hvilken måte virker de inn på vår helse? Sosiale og psykologiske effekter har blitt fremhevet, i tillegg til effekten av blått lys, som vi har fått mer kunnskap om de siste årene.
Den amerikanske epidemiologen og toksikologen Devra Davis besøkte Norge 7. november 2024 for lanseringen av den norske utgaven av boken hennes Trådløse skjermer - stråleskadene og tilsløringene av dem og holdt et foredrag for rundt 150 deltakere. I Trådløse skjermer presenterer hun en annen forklaring på de mulige skadelige effektene av skjermbruk, basert på ren biofysikk – den ikke-ioniserende strålingen fra våre håndholdte enheter.
Temaet er kontroversielt. Samfunnet er generelt ikke positivt innstilt til ideen om at ikke-ioniserende stråling kan ha betydning for folkehelsen. Å kritisere skjermer innebærer også et angrep på en teknologi vi er glad i og som mange virksomheter er avhengige av. Selv for Jonathan Haidt, som ikke berører strålingstemaet i sin bok, har “håndteringen av kritikken blitt en fulltidsjobb”.
Her følger en kort oppsummering av Davis’ foredrag i Oslo 7. november. Jeg går ikke inn i detaljene i de ulike påstandene i Davis’ presentasjon, eller arrangementets andre bidragsytere sine presentasjoner.
Arrangementet
Devra Davis
Devra Davis fra Environmental Health Trust (Wyoming, USA) besøkte Oslo, Norge 7. november 2024 for lanseringen av hennes bok Trådløse skjermer (originaltittel Disconnect), første gang utgitt i 2010.
Den norske utgaven (november 2024) er basert på en revidert utgave av Disconnect fra januar 2024.
Davis er epidemiolog og toksikolog og har forsket siden 1988. Hun har 369 oppføringer i Google Scholar, med over 12 551 siteringer. Hennes mest siterte artikkel er Medical hypothesis: xenoestrogens as preventable causes of breast cancer med over 860 siteringer.
Sted
Arrangementet fant sted på Litteraturhuset i Oslo, med omtrent 150 deltakere, og var arrangert av forlaget Svein Sandnes Bokforlag, oversetter Einar Flydal og FELO (Foreningen for el-overfølsomme).
Foredragsholdere
Andre foredragsholdere var:
- Ole Petter Hjelle, fastlege, PhD, forfatter
- Cornelia Waltmann-Seltsam, dr. med.
- Else Nordhagen, telekomforsker
- Eirik Garnås, høyskolelektor
- Solveig Glomsrød, forsker og representant for FELO
- Hugo P. Matre, advokat, Schjødt AS
- Odd Magne Hjortland, ingeniør, EMF Consult AS
Testikler
Da jeg vokste opp og fikk min første mobiltelefon rundt årtusenskiftet, en sølvfarget Motorola, husker jeg vagt at vi guttene med en spøkefull tone skremte hverandre med at vi kom til å få testikkelkreft hvis vi bar telefonen i bukselommen.
I dag, 30 år senere, inntok testikler igjen scenen, i Davis’ foredrag, med tittelen Hva testikler og hjerner har til felles – og hva som skjedde med den kunnskapen.
Men siden introduksjonen av mobiltelefonen har det ikke vært testikkelkreft som har fanget forskernes interesse. (Faktisk kan jeg ikke huske å ha sett noen forskningsrapport som undersøker eller finner en sammenheng mellom mobilbruk og testikkelkreft.) Det relevante temaet har blitt mannlig fertilitet. Og det var dette Davis innledet foredraget sitt med.
Davis henviste til mange studier om ulike biologiske og helsemessige effekter, mange hvor hun selv har bidratt, og som etter hennes syn tyder på klare effekter.
Samtidig anerkjente Davis andre teorier om hvorfor vi kan se negative effekter av skjermbruk, som at barns utvikling kan hemmes av tapet av utviklingsmessig viktig verbal og non-verbal kommunikasjon med foreldrene.
Kreft har lenge vært et forskningsinteresse for Davis. I foredraget sitt kom hun inn på funn som er relevante for spesifikke krefttyper, som skjoldbruskkjertelkreft, tykktarmskreft hos unge voksne og hjernekreft. I en artikkel i Environmental Research fra 2017 gjennomgikk hun og medforfatterne litteraturen og konkluderte med at klassifiseringen for radiofrekvent elektromagnetisk stråling (RF-EMF) burde oppgraderes fra gruppe 2B, muligens kreftfremkallende, til gruppe 1, kreftfremkallende. Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) klassifiserte RF-EMF som muligens kreftfremkallende i 2011.
Selvfølgelig er det kun IARC som har mandat til å endre sin egen klassifisering av kreftfremkallende substanser. RF-EMF skal vurderes på nytt av IARC i perioden 2025-2029, og klassifiseringen kan da komme til endres.
Retningslinjene er utdaterte og har vist seg å overskrides
Videre kritiserte Davis de gjeldende retningslinjene for eksponeringsgrenser og mente at de er utdaterte.
Hvis det er slik at dagens strålegrenser er for lite strenge, burde vi da ikke i det minste stole på at dagens telefoner ikke overskrider dem?
Til dette spørsmålet refererte Davis til funn fra den kanadiske kringkasteren CBS (2017) og Chicago Tribune (2019), som har vist at til mange telefoner overskrider grensene når de testes i reelle situasjoner nær kroppen.
Nedenfor er en video av CBS-rapporten fra 2017.
I tillegg forklarte Davis at organisasjonen hennes, Environmental Health Trust, nylig har avdekket at de amerikanske reguleringsmyndighetene, Federal Communications Commission (FCC), i hemmelighet testet mobiltelefoner tilbake i 2019, samtidig som Chicago Tribune publiserte sin sak om telefoner som overskred strålegrenser. Også i FCCs tester viste resultatene at strålegrensene ble overskredet.
Men FCC holdt denne informasjonen tilbake fra offentligheten. Ifølge Davis er dette en lite kjent sannhet som ennå ikke har kommet i nyhetene. I det store og det hele har ingen av disse avsløringene ført til noen endringer.
Environmental Health Trust vant også en rettssak mot FCC i 2021. Dommeren beordret FCC til å gjennomgå litteraturen om ikke-ioniserende stråling, slik at nyere forskning kunne tas i betraktning i deres retningslinjer. En feil ble imidlertid gjort, forklarte Davis: Retten ga ikke FCC en tidsfrist, så rettsordren har ikke resultert i noen endringer, og en påfølgende rettssak kan være nødvendig for å holde FCC ansvarlig.
Mer nysgjerrighet trengs
Etter min mening burde det Davis presenterte, oppmuntre flere mennesker og forskere til i det minste å være nysgjerrige på de potensielle helserisikoene ved ikke-ioniserende stråling fra skjermer og annet utstyr.
Det er overraskende at forskere som studerer helseeffektene av skjermbruk ofte ikke nevner radiofrekvent stråling. Man kunne i det minste forvente at forskere som ser på helsevirkninger av skjermer, formidler at radiofrekvent stråling ikke er en viktig faktor, eller at kunnskapen er begrenset – hvis det er det som er deres ståsted.
Hvis jeg skal gi en empatisk (i motsetning til en kritisk) fortolkning av hvorfor vi ofte ikke hører om radiofrekvent stråling i diskusjoner om helseeffektene av skjermer, vil jeg si at det kanskje delvis skyldes mangel på kunnskap om radiofrekvent stråling, muligens kombinert med at temaet er komplekst. Om man skulle være mer kritisk, kunne man hevde at når forskere utelater ikke-ioniserende stråling fra ligningen når skjermer er under lupen, så reiser det et forskningsetisk spørsmål. Å simpelthen la være å nevne radiofrekvent stråling, er en enkel utvei, men hva sier det om forskernes sannhetsøken?
Ser vi økt interesse for ikke-ioniserende stråling i Norge?
Undersøker flere forskere strålingseffektene av skjermbruk i Norge?
Jeg har sett få tegn til økende forskningsinteresse. Men en annen foredragsholder på arrangementet, en norsk allmennlege og forfatter, Ole Petter Hjelle, som holdt et innlegg om sin egen bok Det digitale dopet, delte noen nyheter.
Hjelle oppsummerte først effektene av skjermer og mulige forklaringer fra sin egen bok i fire hovedpunkter:
- Forstyrret hjerneutvikling, spesielt hos små barn
- Redusert søvntid og kvalitet (på grunn av effekter av blått lys og mindre tid brukt på søvn når skjermer prioriteres)
- Redusert psykisk helse på grunn av bruk av sosiale medier (hypotesen om sosial sammenligning)
- Inaktivitet eller mindre fysisk bevegelse
Radiofrekvent stråling ble ikke nevnt.
Men på slutten av foredraget uttalte Hjelle at han er under oppstarten av et prosjekt i samarbeid med forskningsinstituttet SINTEF, hvor de vil forsøke å isolere strålingseffektene av skjermbruk.
Informasjonen om dette mulige prosjektet var knapp, men dersom et slikt prosjekt gjennomføres, kan det være lovende for det vitenskapelige feltet som er interessert i helseeffektene av ikke-ioniserende stråling. SINTEF er “en av Europas største uavhengige forskningsorganisasjoner”. De bruker i dag slagordet Teknologi for et bedre samfunn på sin nettside.
I mellomtiden, etter å ha fulgt dette temaet i flere år selv, uten å se nevneverdige vitenskapelige initiativ i Norge, unntatt uavhengige forskeres innsats (1,2), er det kanskje best å ha moderate forventninger til hvorvidt det nevnte prosjektet vil bli realisert.
Jeg har bare akkurat åpnet Davis’ bok selv, så dette er verken en anmeldelse av boken eller en kommentar av dens vitenskapelige innhold. Jeg har heller ikke lest Hjelles bok.
For alle som er interessert i helse og miljø, kan jeg imidlertid anbefale to andre bøker av Davis som jeg har lest: When Smoke Ran Like Water (2002) og The Secret History of the War on Cancer (2007).
Citation
BibTeX citation:
@online{rohde2024,
author = {Rohde, Mads},
title = {Skjermer og helse: Stråleforsker Devra Davis på besøk i
Norge},
date = {2024-11-14},
url = {https://madsrohde.com//posts/no/davis-disconnect-oslo},
langid = {no}
}
For attribution, please cite this work as:
Rohde, Mads. 2024. “Skjermer og helse: Stråleforsker Devra Davis
på besøk i Norge.” The EpiWaves Blog. November 14, 2024. https://madsrohde.com//posts/no/davis-disconnect-oslo.